Tekst: Delbæk Tekstbyrå AS.  Foto: Aktiv1 AS

Maria Sunniva Ferrada (39) har vært glad i vintage kjoler og gamle ting så lenge hun kan huske. Nå har hun gjort fascinasjonen om til levebrød, for er det noen som har peiling på retro og vintage, så er det hun.

- Som liten jente syntes jeg det var stor stas at noen hadde brukt de flotte gamle plaggene og pyntet seg med hatter, hansker og annet tilbehør til hverdags og fest, forteller Sunniva, mens hun skjenker oss kaffe i Figgjo-koppene sine.

- Men som barn av «raddisforeldre» ble det ikke så mye «tant og fjas» på meg, som det ville vært om jeg kunne valgt selv. Jeg husker at jeg gikk mest i snekkerbukse og hadde bollesveis, altså ikke veldig damete, smiler hun.

Men da Sunniva var 12 år gammel fikk hun være med på å rydde opp i et dødsbo etter en bekjents tante, og det var da hun oppdaget hvor mye «alt det gamle» virkelig betød for henne.

- Jeg ble sittende på loftet blant taftkjoler og hatter med fjær og drømme meg bort. I tillegg fikk jeg ta med meg hjem det jeg ville, så det var nok da alt startet, minnes hun.

Nytt og gammelt om hverandre

Sunniva bor med sine to barn i et eldre hus på Danvik i Drammen. Her har hun innredet med en salig miks av retro og vintage, og litt moderne. Det hvite og minimalistiske Sigdal-kjøkkenet står i stor kontrast mot det mintgrønne og 50-tallsinspirerte kjøleskapet fra SMEG. I stua har arvede møbler blitt trukket om og fått nytt liv, samtidig som et par nyinnkjøpte hodeskaller fra hennes siste tur til Mexico har fått plass i vinduskarmen. Men det blir aldri for mye. For Sunniva kan kunsten å balansere gammelt med nytt, og virker til å vite nøyaktig hva som fungerer og ikke.

- Det som er så fint med retro og vintage, er at det ikke går av moten, så du kan holde på stilen i en evighet. Du slipper å fornye støtt og stadig, mener Sunniva, som foretrekker å omgi seg med ting som har en historie og høy affeksjonsverdi for henne.

- Det er jo mange måter å innrede på, men det viktigste er kanskje at det er ting du har et personlig forhold til, da blir du ikke så fort lei. Som kisten fra en gammel tante, lenestolen fra farmor og duken som oldemor har håndbrodert. Det er ting som har blitt brukt og satt pris på i mange år av mange personer, og som fortsatt blir det. Det gjør hjemmet personlig og unikt.

«Loppisekspert»

En del av tingene hjemme hos Sunniva er arvet, men flere av husets skatter har hun funnet på en av sine mange reiser til utlandet. Særlig har hun gjort noen kupp i favorittbyen Paris. Noe er også funnet på loppemarkeder her hjemme, selv om hun mener det blir stadig vanskeligere å finne frem til de ordentlige godbitene.

- Selv synes jeg ikke det er så enkelt å gjøre retrokupp på loppis lengre, man må i alle fall sette av god tid til å lete. Plutselig kan det jo dukke opp en skatt eller to. Det kan også være lurt å se for seg muligheten til å forandre på ting du finner, du kan for eksempel spraylakkere en blomsterpotte, trekke om en stol eller ramme om et bilde, tipser Sunniva.

Men hvordan vite hva som er ekte vare og ikke?

- Når det gjelder klær, så er det enkleste å se på merkelappen om den er ekte eller ikke, eller hvor gammelt plagget er. Dette er noe man lærer seg etter hvert. Møbler og lamper er vanskeligere, for det har kommet mange gode kopier med årene. Men kanskje det ikke er så viktig? Det viktigste er jo at man har funnet noe brukt som man har lyst til å bruke igjen. Noen bomkjøp må man nok likevel regne med.