KALDT VANN VARMER BYEN

Sprengkulde og isflak har ingen betydning. På bunnen av Drammensfjorden ligger det kalde vannet som varmer opp Drammen sentrum.  -Hittil har vi hatt en årlig leveringsvekst på 2-3 millioner KWh, forteller markedssjef Anders Dalheim til NBBO Magasinet.

NBBO Fjernvarme 7

Markedssjef Anders DalheimFjernvarmeleverandøren har monopol innenfor sitt konsesjonsområde. Så hva skjer da med prisen på varmeenergi?

-Det er enkelt å forklare. Vi er underlagt strenge konsesjonsbestemmelser. Vår pris til abonnenten skal følge markedsprisen på elektrisk kraft. Det er vi som taper og kunden som vinner, hver gang strømprisene er lave, forklarer Dalheim.  

Kaldt vann forvandles altså til varmt vann. Mystisk? Ikke mer mystisk enn kjøleskapet vi har hjemme på kjøkkenet. På Brakerøya har Drammen Fjernvarme en stor varmesentral som forvandler kaldt vann til varmt vann. Vannet distribueres videre ut i byen til gulvvarmerør og veggradiatorer i konsesjonsområdene på Bragernes og Strømsø. Med andre ord; vannbåren varme som er produsert med varmepumper.  

-Energiforbruket i anlegget tilsvarer bare en tredjedel av den varmeenergien som leveres til abonnentene. 1W tilført energi forvandles til 3W termisk energi, levert til abonnenten. Med andre ord, svært effektivt og miljøvennlig, sier Dalheim, og føyer til at alle bygninger med minst 1000 kvadratmeter gulvflate plikter å knytte seg til fjernvarmenettet. 

 

Nok varme til 4000 boliger

Omtrent 40 prosent av leveransene går til boliger. Drammen Fjernvarme har for tiden en kapasitet som tilsvarer det årlige oppvarmingsbehovet til 4000 boliger, som rent statistisk dekker behovet til 8800 innbyggere.         

Det var i 2012 at Drammen Fjernvarme innviet den nye varmesentralen på Brakerøya, en investering på totalt 200 millioner kroner. Ved driftsstart ble dette anlegget stemplet som verdens største miljøvennlige høytemperatur varmepumpe. Anlegget bruker utelukkende ammoniakk som arbeidsmedium, noe som ikke var noen selvfølge den gang. Det store poenget var at anlegget ikke tok i bruk et arbeidsmedium som kan skade ozonlaget. I 2015 ble Drammen nominert til den europeiske prisen «Årets varmepumpeby» og anlegget trakk til seg oppmerksomhet både innenlands og utenlands.

-Vi har to store varmepumper her på Brakerøya. Det er kun den ene som er i drift. Det betyr at vi har mye reservekapasitet med tanke på fremtidig leveringsvekst, sier Anders Dalheim, som forteller at det jobbes med å fortette leveransene innenfor det nåværende konsesjonsområdet. Det finnes flere boligplaner i lavtliggende deler av byen, der oppvarmingsbehovet kommer til å bli dekket av fjernvarme.  

 

Stabil og utømmelig varmekilde 

Kaldt vann inneholder nyttbar varmeenergi. Nede på 40 meters dybde i Drammensfjorden holder vannet stabilt 8-9 varmegrader hele året rundt. Temperaturstabiliteten er en stor fordel for effektiviteten i varmesentralen. Det er ikke vanlig å finne tilsvarende stabilitet i norske fjorder. Pumperøret er 70 centimeter i diameter og strekker seg 850 meter ut i fjorden. I varmesentralen øker temperaturen fra 8-9 grader til 90 grader celsius. Det varme vannet distribueres på et totalt 25 kilometer langt ledningsnett, og holder omtrent 40 grader ute i byen. Den endelige vanntemperaturen i anlegget hos abonnenten, er det abonnenten selv som fastsetter via følere og automatikk. 

 

Biobrensel i vinterhalvåret

I vinterhalvåret supplerer Drammen Fjernvarme leveringskapasiteten med varmesentralen som befinner seg på Sundland. I dette anlegget fyres det med trepellets produsert på Østlandet. Trepellets som energikilde regnes som klimanøytralt, brenner med et lavt partikkelutslipp - og fører med seg liten lokal luftforurensning.

-Skulle det skje at pumpeanlegget på Brakerøya stanser, har vi fortsatt ulike former for reservekapasitet til å dekke våre leveringsforpliktelser, sier Dalheim, og forsikrer oss om at det aldri vil bli kaldt i rørene.   

 

Nettet utvides stadig

Miljøvennlig varmeenergi har kommet for å ekspandere til noe større. En rask og enkel beskrivelse av dagens konsesjonsområde kan lettest forklares ved å la Drammenselven splitte byen i nord og sør. På nordsiden strekker området seg fra Landfalløya i vest til Brakerøya i øst. På sørsiden strekker nettet seg tilsvarende fra Gulskogen gård i vest til Tangen kirke i øst. I all hovedsak tilsvarer dette de lavtliggende byområdene på Bragernes og Strømsø. Planene videre er å ekspandere nettet på Gulskogen, Landfalløya og Rundtom.        

Fra og med 2020 er det forbudt å fyre med fossil fyringsolje eller parafin. Det gjelder for alle helårsboliger og øvrig bygningsmasse, med unntak av hytter, landbruksbygg og sykehus. Forbudet har mer enn noen gang aktualisert alternative oppvarmingskilder, der både privateide varmepumper og fjernvarmenettet brer om seg.  

VISSTE DU AT:

  1. Den nye varmesentralen på Brakerøya ble stemplet som verdens strøste miljøvennlige høytemperatur varmepumpe da den ble etablert i 2012?
  2. Drammen ble i 2015 nominert til den europeiske prisen «årets varempumpeby»
  3. Vannet i fjorden vår holder 8-9 grader hele året rundt. 
  4. I varmesentralen øker temperaturen fra 8-9 grader og opp til 90 grader.

Fakta om drammen fjernvarme

  • Det første anlegget ble satt i drift av Drammen Energiverk i 1984 og var basert på en elektrisk kjele, senere utvidet med en høyspent kjele og flere oljekjeler. Varmesentralen lå i Nedre Storgate 24 og leverte vannbåren varme til abonnenter begrenset til Bragernes sentrum.
  • I 1986 ble det etablert en varmesentral i Konnerudgata 10 på Strømsø, avgrenset til leveranser i sentrum av Strømsø.
  • Energiloven av 1991 krevde at produksjon, salg og distribusjon skulle holdes adskilt. Navnet på distributøren ble Drammen Fjernvarme. 
  • 1998: Drammen kommune stifter selskapet Drammen Fjernvarme A/S som ble gitt statlig konsesjon som eneleverandør av vannbåren varme på Bragernes/Strømsø. Prisen på levert termisk energi forutsettes å tilsvare oppvarming med elektrisk kraft, og skal følge prisvariasjonene på el.kraft. I dag eies selskapet av Glitre Energi AS i Drammen og Varme Acquisitions AS i Bærum.  
  • I 2000 besluttet Drammen kommune at alle bygninger innenfor konsesjonsområdet med minst 1000 kvm. gulvflate, plikter å knytte seg til fjernvarmenettet.
  • 2001: Varmtvannet krysset elven for første gang og fjernvarmenettet i begge bydeler ble knyttet sammen. 
  • I 2002 etableres en varmesentral på Sundland (Strømsø) basert på fyring med biobrensel. Denne sentralen leverer varmtvann i vinterhalvåret.
  • I 2012 settes verdens største ammoniakkbaserte varmepumpe i drift på Brakerøya.  
3b12c80d-9e21-4696-9d1e-084780b20462.png

Varmesentralen på Sundland.

Fjernvarme_hoved

Sentralen med varmepumper på Brakerøya.