Tett på rovdyrene i Bjørneparken

Vårt besøk startet tidlig en onsdag morgen. Solen strålte fra klar himmel når vi tok av fra riksvei 7 rett ved verdens største bjørnestatue, strategisk plassert mellom et kjøpesenter, et hotell og innkjøringen til Bjørneparken. Vi var tidlig ute og fraværet av kø ved billettluken ga en behagelig start på besøket.

– Velkommen, to voksne, ja. 680 kroner, takk.
Etter at beløpet var trukket fra konto og billettene hadde tikket ut fra skriveren ble vi forklart at de ga inngang til parken hele dagen.

– Man kan komme gå som man vil. Det kan jo være praktisk dersom dere for eksempel ønsker å hente noe i bilen, forklarte den hyggelige ekspeditøren.

I tillegg fikk vi utdelt et kart over parken og programmet for dagen. Et program som viste seg å bidra sterkt til totalopplevelsen.

 

Krokodilleland

Etter å ha orientert oss på kartet og lagt en slagplan for hvordan dagen skulle gripes an, entret vi parken, og gikk rett inn i årets nyhet, krokodilleland. Denne nyheten vekket en del kritiske røster når den ble lansert i mars i år. Krokodiller og slanger har ikke så mye med norsk villmark å gjøre, og har nok heller ikke hatt den store utbredelsen i Flå gjennom tidene, men det er utvilsomt spennende for barna, og nokså fascinerende for oss litt større barn. Og dersom du ønsker å kurere en slangefobi er det ifølge programmet fullt mulig å møte opp for å holde en slange. Slikt overmot var imidlertid ikke noe for oss. Det holder å se dem gjennom glasset, konstaterte vi, før vi tuslet videre.

Neste stopp på ferden ble et besøk på rovdyrsenteret, som har som formål å spre kunnskap om de fire store rovdyrene i norsk natur. Ved hjelp av korte filmer, interaktive seksjoner og mer tradisjonelle tekster og bilder fikk vi en god innføring i rovdyrenes historie og posisjon i dagens Norge. Senteret er fint opparbeidet, og egner seg godt for både små og store vitebegjærlige, og danner et fint bakteppe før man beveger seg ut i parken for å oppleve rovdyrene på nært hold.

 

Flotte lekeområder

Med nyervervet kunnskap var vi nå klare for å bevege oss ut i sola. Rett utenfor døra åpenbarte det seg et flott landskap, og mens vi bevegde oss over brua som førte oss nærmere bjørnene så vi med misunnelse bort på hinderløypa og lekeområdet som allerede var fylt opp med lekende barn.

– Den der har jeg lyst til å klatre i, kom det fra reisefølget mitt mens vi stoppet opp og så bort på et tårn i massivt tre.

Vi måtte imidlertid innse at snittalderen vår nok var i overkant høy i forhold til de øvrige menneskene i tårnet. I stedet tok vi en titt på kartet og bestemte oss for å gjøre oss litt bedre kjent med parken i tiden frem til bjørnene skulle få mat.

På veien stoppet vi opp ved et par geiter som sto med stussen til og tygde høy. Det var tydelig at frokosten smakte og at vi tilskuere ikke var særlig interessante. På andre siden lå en gris og badet seg i gjørme, og litt lenger opp i lia var det søte pinnsvin som tok all oppmerksomhet.

 

Første syn av bjørn

Ved hovedhenget fikk vi vårt første syn av bjørner. To majestetiske brunbjørner, som vi senere skulle få vite var mor og sønn, hadde oppdaget en dyrepasser i folkemengden og hadde klare forhåpninger om at en godbit skulle finne veien ned i henget. Den yngste bjørnen klatret til og med forventningsfullt opp i et tre og gjorde seg til etter alle kunstens regler, men til tross for god innsats ble det dårlig med uttelling på matfronten for bjørnungen. For de bildeglade tilskuerne var imidlertid showet kjærkomment.

Litt lenger opp i bakken satt en annen bjørn og tittet bedagelig ned på begivenhetene i hovedhenget. Godt plantet med stumpen i bakken, stelte den pelsen sin og tok livet med ro. Alt tydet på at denne bjørnen lever et godt liv.

Rett ved den bedagelige bjørnen tok vi fatt på en trapp som vi ikke kunne se enden på. Bjørneparken er kupert, noe som er verdt å merke seg dersom man vurderer å besøke parken med barnevogn. Det kan bli en temmelig god treningsøkt, for selv om det finnes veier som er tilpasset vogner vil man måtte tilbakelegge mange høydemeter for å komme frem til de ulike innhegningene.

Gode og varme kom vi omsider til toppen, hvor vi ble belønnet med en flott utsikt over deler av parken og området rundt. Her var også plassen hvor gaupene Flora og Blixten holder til. På rovdyrsenteret hadde vi lært at gaupa pleier å sove om dagen.