Tett på rovdyrene i Bjørneparken
Vi har besøkt Bjørneparken i Flå. Parken som ligger i underkant av to timers kjøretur fra Drammen er en av Norges største, og byr på naturopplevelser utenom det vanlige. Her kan du, som navnet avslører, oppleve bjørn på nært hold. Men det er ikke bare bjørnen som står i sentrum i den store parken, her kommer du tett på alt fra pinnsvin til elg og gaupe.
Vårt besøk startet tidlig en onsdag morgen. Solen strålte fra klar himmel når vi tok av fra riksvei 7 rett ved verdens største bjørnestatue, strategisk plassert mellom et kjøpesenter, et hotell og innkjøringen til Bjørneparken. Vi var tidlig ute og fraværet av kø ved billettluken ga en behagelig start på besøket.
– Velkommen, to voksne, ja. 680 kroner, takk.
Etter at beløpet var trukket fra konto og billettene hadde tikket ut fra skriveren ble vi forklart at de ga inngang til parken hele dagen.
– Man kan komme gå som man vil. Det kan jo være praktisk dersom dere for eksempel ønsker å hente noe i bilen, forklarte den hyggelige ekspeditøren.
I tillegg fikk vi utdelt et kart over parken og programmet for dagen. Et program som viste seg å bidra sterkt til totalopplevelsen.
Krokodilleland
Etter å ha orientert oss på kartet og lagt en slagplan for hvordan dagen skulle gripes an, entret vi parken, og gikk rett inn i årets nyhet, krokodilleland. Denne nyheten vekket en del kritiske røster når den ble lansert i mars i år. Krokodiller og slanger har ikke så mye med norsk villmark å gjøre, og har nok heller ikke hatt den store utbredelsen i Flå gjennom tidene, men det er utvilsomt spennende for barna, og nokså fascinerende for oss litt større barn. Og dersom du ønsker å kurere en slangefobi er det ifølge programmet fullt mulig å møte opp for å holde en slange. Slikt overmot var imidlertid ikke noe for oss. Det holder å se dem gjennom glasset, konstaterte vi, før vi tuslet videre.
Neste stopp på ferden ble et besøk på rovdyrsenteret, som har som formål å spre kunnskap om de fire store rovdyrene i norsk natur. Ved hjelp av korte filmer, interaktive seksjoner og mer tradisjonelle tekster og bilder fikk vi en god innføring i rovdyrenes historie og posisjon i dagens Norge. Senteret er fint opparbeidet, og egner seg godt for både små og store vitebegjærlige, og danner et fint bakteppe før man beveger seg ut i parken for å oppleve rovdyrene på nært hold.
Flotte lekeområder
Med nyervervet kunnskap var vi nå klare for å bevege oss ut i sola. Rett utenfor døra åpenbarte det seg et flott landskap, og mens vi bevegde oss over brua som førte oss nærmere bjørnene så vi med misunnelse bort på hinderløypa og lekeområdet som allerede var fylt opp med lekende barn.
– Den der har jeg lyst til å klatre i, kom det fra reisefølget mitt mens vi stoppet opp og så bort på et tårn i massivt tre.
Vi måtte imidlertid innse at snittalderen vår nok var i overkant høy i forhold til de øvrige menneskene i tårnet. I stedet tok vi en titt på kartet og bestemte oss for å gjøre oss litt bedre kjent med parken i tiden frem til bjørnene skulle få mat.
På veien stoppet vi opp ved et par geiter som sto med stussen til og tygde høy. Det var tydelig at frokosten smakte og at vi tilskuere ikke var særlig interessante. På andre siden lå en gris og badet seg i gjørme, og litt lenger opp i lia var det søte pinnsvin som tok all oppmerksomhet.
Første syn av bjørn
Ved hovedhenget fikk vi vårt første syn av bjørner. To majestetiske brunbjørner, som vi senere skulle få vite var mor og sønn, hadde oppdaget en dyrepasser i folkemengden og hadde klare forhåpninger om at en godbit skulle finne veien ned i henget. Den yngste bjørnen klatret til og med forventningsfullt opp i et tre og gjorde seg til etter alle kunstens regler, men til tross for god innsats ble det dårlig med uttelling på matfronten for bjørnungen. For de bildeglade tilskuerne var imidlertid showet kjærkomment.
Litt lenger opp i bakken satt en annen bjørn og tittet bedagelig ned på begivenhetene i hovedhenget. Godt plantet med stumpen i bakken, stelte den pelsen sin og tok livet med ro. Alt tydet på at denne bjørnen lever et godt liv.
Rett ved den bedagelige bjørnen tok vi fatt på en trapp som vi ikke kunne se enden på. Bjørneparken er kupert, noe som er verdt å merke seg dersom man vurderer å besøke parken med barnevogn. Det kan bli en temmelig god treningsøkt, for selv om det finnes veier som er tilpasset vogner vil man måtte tilbakelegge mange høydemeter for å komme frem til de ulike innhegningene.
Gode og varme kom vi omsider til toppen, hvor vi ble belønnet med en flott utsikt over deler av parken og området rundt. Her var også plassen hvor gaupene Flora og Blixten holder til. På rovdyrsenteret hadde vi lært at gaupa pleier å sove om dagen.









Tett på dyrene
Vår videre ferd gikk via rådyr, elg og hjort. Elgen er rimelig tam, og har ingen problemer med å bli håndmatet, helst med gulrot, som ser ut til å være en soleklar favoritt. Vi ble stående og beundre skogens konge en god stund. Det gir en spesiell følelse å stå et par meter fra dette prektige dyret, kun atskilt av et lite gjerde.
På Setra kommer du enda nærmere dyrene. Setra ligger på parkens høyeste punkt og er et inngjerdet område hvor dyrene går fritt. Her kan du klappe og la deg avbilde ved siden av sauer, geiter, alpakkaer eller en temmelig røslig gris. Området er flott, og dyrene er ekstremt sosiale, tydelig vant til oppmerksomhet. Vi brukte tiden på Setra godt, og reisefølget mitt ble god venn med et lite brunt lam som gladelig tok imot kos mens han knasket på en grein i godværet.
Mens vi brukte tiden på å kose med gårdsdyr og knipse bilder i alle ulike vinkler løp tiden fra oss, og vi måtte småløpet til innhengningen til parkens rødrever. På programmet stod det at man kunne få bli med inn til revene, men når vi ankom et par minutter før det hele startet var køen allerede så lang, at vi innså at vi måtte nøye oss med å se på matingen fra utsiden av gjerdet.
Gaupeshow
Klok av skade tuslet vi opp til gaupeinnhegningen i god tid før det oppsatte gaupeshowet skulle starte. Det sikret oss plass i første rekke, og en god utsikt over området hvor showet skulle utspille seg.
Gaupa er skandinavias eneste viltlevende kattedyr. Den finnes nesten over alt i Norge, men er likevel sjelden å se. Den kan bli opptil 30 kilo tung, og kan hoppe fem meter langt og to meter rett opp i lufta, noe vi skulle bli vitne til når dyrepasserne gikk inn i innhegningen med kjøtt festet til en snor på en pinne. Assosiasjonen til de mer hjemlige kattelekene var klar, og når showet startet var det ingen tvil om at våre huslige katter og gaupene stammer fra samme dyreslekt.
Med tydelig jaktinstinkt og suveren presisjon jaktet gaupene på kjøttet som befant seg i enden av snoren. Vi ble vitne til spenstige hopp og raske vendinger, og ble imponert over hurtigheten til dyrene. Showet som varte et kvarters tid var absolutt verdt ventingen, og ble for vår del et flott punktum på for oppholdet i Bjørneparken.
På vei tilbake til Drammen var vi skjønt enige om at Bjørneparken er verdt et besøk. Parken byr på mange flotte opplevelser og er et sted hvor man får ny kunnskap og en bedre forståelse av dyrene i norsk natur.
Fakta om Bjørneparken
Vikberget, 3539 Flå. www.bjorneparken.no
Sesong: Mars - oktober