Hørt om delingsøkonomi? At vi låner eller leier av hverandre, i stedet for å kjøpe? Den egentlige delingsøkonomien er den som utspiller seg mellom privatpersoner. Alle andre seiler under falskt flagg.

Delingsøkonomi kommer seilende som et nytt mantra under tidsriktige paraplyer som miljø, bærekraft og digitalisering. Den sympatiske dimensjonen som følger trendbegrepet «delingsøkonomi» har fått mange næringsdrivende til å kaste seg på, for å delta i, eller tilpasse seg det nye fenomenet. Næringsdrivende i utleievirksomhet har imidlertid vært der bestandig, og har egentlig ingenting med den nye delingsøkonomien å gjøre.

Så hva er egentlig den korrekte definisjonen på trenden? 

Delingsøkonomi defineres som forretninger basert på avtaler mellom privatpersoner formidlet gjennom digitale plattformer. Plattformene er den avgjørende forskjellen på før og nå, der tilbud og behov finner hverandre på en langt raskere måte enn før. 

Tilbyder har skaffet seg en tilleggsinntekt, leietakeren løser sitt behov gjennom midlertidig tilgang på andres eiendeler. Mange økonomer mener at begrepet «delingsøkonomi» er ulogisk, siden «deling» reelt sett bør bety at ingen penger skifter eier. På engelsk kalles det «Home swapping».

 

Gevinst for alle parter?

Det viser seg imidlertid at den reelle drivkraften bak delingsøkonomien er utleiers utsikter for å tjene penger, penger som de ellers ikke ville ha tjent. Leietakeren oppnår selvfølgelig også en gevinst. Den miljømessige siden av saken, som miljøbevegelsen har valgt å omfavne, handler om mer effektiv utnytting av eiendeler, før de ender opp som avfall.

Delingsøkonomi mellom privatpersoner skaper en mulig uoversiktlig situasjon for myndighetene, med tanke på at privat-

personer ikke er det samme som registrerte næringsforetak. Stikkordet er inntektsbeskatning. Vi kan vente oss at staten vil komme med nye og tilpassede kjøreregler, for å motvirke en ny og voksende variant av svart økonomi. 

 

Fordeler for leietakeren

Som alltid vil leie framfor å eie by på en del fordeler, og i noen tilfeller vil det å leie være den aller gunstigste løsning. Prisnivået på det å leie fra privatpersoner, sammenliknet med utleieforretninger, må du selv vurdere. Det er mest naturlig å leie det som er kostbart i innkjøp, kombinert med rent temporære behov, eller behov 1-2 ganger årlig. 

Fordeler med å leie:

•  Du binder ikke opp penger i noe 

   du sjeldent bruker

•  Ingen eiekostnader eller verdifall

•  Ingen eventuelle lånekostnader

•  Binder ikke opp oppbevaringsplass

   hjemme

Det hevdes at i fremtiden vil status handle om hva du gjør og opplever – ikke hva du eier. Om utviklingen virkelig vil gi en positiv miljøeffekt, gjenstår imidlertid å se.