In å være ute

Er du blant mange som tilbringer lite tid utendørs? Da er du ikke alene. Men vi trenger frisk luft. Studier viser at det er positivt for helsen vår å tilbringe mer tid under åpen himmel. Her i landet er vi heldige. Avstandene til frisk luft er kort. Langvarige innendørs opphold med jobbing eller studier gjør oss trøtte, hodet kjennes tungt og hjernen fungerer ikke som den burde gjøre.

Frisk luft i helsemessig forstand handler ikke nødvendigvis om lange turer i skog og mark. Det er sunt å bytte ut tung luft hjemme i huset eller leiligheten, ventilere bedre i soverommet, ta et avbrekk utenfor inngangsdøra og uansett være i aktivitet både ute og inne. Det er bedre med et kvarter med frisk luft, enn ingen frisk luft i det hele tatt.

 

 Variasjon med hjemmekontor?   

I 2020 har mange av oss havnet i en litt annerledes hverdag. Pandemien har henstilt en ganske stor del av norske arbeidstakere til å arbeide hjemmefra. Har dette gitt anledning til mer frisk luft? Skal vi tro oppsvinget i deler av detaljhandelen, alt i fra dagligvarer til byggevarer, så er det i alle fall mye som tyder på at mange har hatt en mer oppsplittet hverdag, som har gitt muligheten til å komme seg mer ut av huset på dagtid, enn hva som ellers er vanlig. Og tiden som vanligvis går med til arbeidspendling, har gitt et tidsoverskudd til andre sysler. For noen har dette resultert i mer frisk luft.

Statistisk tilbringer nordmenn 90 prosent av tiden innendørs. Hva slags helsegevinster snakker fagekspertisen om, dersom

vi endrer litt på våre dagligdagse vaner? Noen vil kanskje si uvaner. De som mener mye om dette, fra et helsefaglig ståsted, synes å være temmelig enige. Her er de vanligste faktorene som ofte framheves:

 

Reduserer stresshormonene

Når vi oppholder oss ute i naturen, bruker vi alle sansene vi har. Vi utsettes hele tiden for skiftende synsinntrykk, lukter og lyder. En del forskning peker på at naturen har en beroligende virkning på oss. Stanford-universitetet i USA har undersøkt hvilken effekt en spasertur i naturen har på oss mennesker, sammenliknet med en spasertur i byen. Det viste seg at de som hadde gått i naturen hadde færre negative tanker som malte i ring og hadde mindre aktivitet i det området av hjernen som forbindes med risikoen for å utvikle depresjon og andre psykiske lidelser.

I Japan brukes naturen i behandling av stress, såkalt skogbading (shinrin-yoku). En sentral faktor er at vi puster inn gassene fra de mange essensielle oljene fra planter og trær. Forskning ved Nippon-universitetet i Tokyo har påvist at disse oljene påvirker nivåene av stresshormonene kortisol og dopamin på en positiv måte. Samtidig påvirker skogbading nervesystemet, senker blodtrykket og demper angst, depresjon eller sinne. 

     

Renser lungene og påvirker immunforsvaret

Frisk luft hjelper lungene våre med å utvide seg, som forbedrer lungenes rensende funksjon. En utvidelse frigjør luftbårne toksider fra kroppen når vi puster ut. Hvite blodceller dreper og bekjemper bakterier. Disse cellene trenger frisk oksygen i gode mengder, for å fungere på riktig måte. 

En kort spasertur under åpen himmel er nok til å styrke immunforsvaret ditt. 

 

Bedre humør og mer energi

Mengden med inhalert oksygen vil påvirke hvor mye serotonin vi produserer i kroppen. Serotonin kan påvirke humøret og gi en styrket følelse av lykke og velvære. I tillegg hjelper frisk luft kroppen med å øke energinivået. Mer oksygen til hjernen forbedrer konsentrasjonsevnen. Tilførsel av frisk luft erstatter enkeltes behov for energidrikker og liknende. Studier viser at opphold i frisk luft og i naturen, vil øke energinivået vårt i ni av ti tilfeller.

En israelsk undersøkelse offentliggjort i Journal of Aging and Helath påviser at når du tilbringer mer tid ute, så kan dette redusere smerter og gi bedre nattesøvn. Det styrker med andre ord livskvaliteten din.       

En god kilde til D-vitaminer

Kroppen vår har behov for D-vitaminer. Solen er en veldig viktig kilde til dette vitaminet. Når vi får sol på kroppen, produserer kroppen selv dette vitaminet. Det er derfor viktig å oppholde seg ute. I vinterhalvåret svekkes mulighetene til å ta opp D-vitaminer helt naturlig. Mangel på D-vitaminer  kan kompenseres med inntak av fet fisk, tran, egg, kjøtt, eller matprodukter/kosttilskudd som er vitamin D.